Aner ikke hvor gammel jeg var, men interessen for strikking var stor i ung alder. Jeg arvet min mors Knitax, som i mine øyne var "ubrukelig", i 1979. Etter noen år kjøpte jeg en hullkort maskin, og da var jeg solgt. Etter dette kom jo da de elektroniske maskinene, så siden har jeg brukt disse. Den første maskina jeg kjøpte, blei solgt. Mønstrene på hullkort er begrenset til 24 i rapporten i bredden, og det var ikke så lett bestandig å MÅTTE ta hensyn til dette.
I de første åra var jeg opptatt av motiver med lokal tilknytning, og jeg er vel det fremdeles. Rallaren, en arbeidskar med hakke og spade, som søkte jobb der det var utbygginger på gang, var det første jeg grep fatt i. Jeg har en eneste genser igjen med dette motivet, men hvor mange som ble solgt og strikket? Nei, det aner jeg ikke. Genseren blei solgt via et nettverk, og der var det andre som strikket. Jeg fikk bare royalty, som det heter...
Her er en grå/ublekt utgave av denne - med hullkort og patentapparat.
I have no idea how old I was, but the interest in knitting was big at young age. I inherited my mother's Knitax, which in my eyes was "useless", in 1979. After a few years I bought a punch card machine, and then I was sold. After this, when the electronic machines came, I have been using these ones. The first knitting machine I bought, has been sold . The patterns on punch cards is limited to 24 of the report in the width...
In the first years I was interested in subjects with local ties, and I guess I still am. “Rallaren”, a laborer with pick and shovel, which applied for a job where there was development going on, was the first thing I was drawing/ cutting out on the punch card. I have one sweater left with this design, but how many there were sold and knitted? No, I have no idea. Sweaters were sold through a network, and there were others who knitted these. I only got royalties, as they say...
