Dette er Symre strikkegarn (2-tråds tynt mohairgarn), 75% Mohair fra unggeiter, 25% Ull fra Dalalam. 100 g, strikkepinner: 2,5 - 4. Symre har navnet sitt etter blomsten med navnet Symre som det finnes flere sorter av i kulturlandskapet i Svartdal. Garnet er spunnet av ull fra unggeiter. Symre passer godt til gensere, jakker og luer, og også til barnetøy. Symre gir ca. 280-320 meter per 100 gram. Vaskes på ullvask 30 grader.
Dette står på opplysningene om garnet. Jeg har spolt det opp, voksa det og strikka et par vanter som nå ligger til tørk etter å ha blitt vaska og sentrifugert. Resultatet ser jeg i morra. Det kunne virke som om jeg hadde litt for stram maskespenning, men det ser jeg når vantene er ferdig dampa.
Mari kidmohairgarn (3-tråds kidmohair), 80 % Kidmohair fra kje, 20% Merinoull. 50 g, strikkepinner: 2 - 3,5. Mari er oppkalt etter blomsten Søstermarihånd, en orkidéart det finnes spesielt mye av i Svartdal. Garnet er spunnet av mohair fra de to første klippene av geitekillingen, såkalt kidmohair. Mari egner seg meget bra til sjal, luer, skjerf, gensere barnetøy. Mari gir ca. 170 meter per 50 gram. Vaskes på ullvask 30 grader.
Dette er også opplysninger fra Telespinn. Jeg strikket en vante, og det var da ikke garn til mer enn det... Da kommer nok dette til å bli garn igjen, og så får jeg se. Dette var et mye grovere garn og kanskje ikke så egnet i maskina som Symre. Men, det er bare min mening, da. Det kan godt hende at jeg kommer på andre bruksområder en annen gang.
Begge garntypene er blanke og fine, og har nydelig struktur. De klør IKKE, og DET er en kjempefordel!
