Tja, så kom de årene med småbarn igjen (her ble det 2 attpåklatter...), og hvordan overleve med strikkinga da? Jeg valgte derfor i 1992 bl.a. å selge strikkemaskiner og holde kurs ved siden av å lage diverse strikkeplagg/design for salg som andre strikket. Heter ikke det designer? ? Joda, men så kom nedturen for mange i 1995, så da var salgsapparatet jeg hadde hatt, konkurs. Klart en tapte penger, men jeg er jo da ei sta kjerring, så jeg la IKKE ned produksjonen eller kreativiteten, for å si det slik.
Det kom jo stadig nye produkter og ideer, og jeg ville ikke gi opp. Etter en stund tok jeg noen valg som lot meg selv bestemme hvor og når jeg skulle delta, og på hva. Denne "friheten" ble viktig for meg. Jeg hadde gjennom årene hatt flere som strikket produktene mine. Dette gikk ikke lengre. Karistrikk var med på lueproduksjonen i starten, men fikk kjapt grepet og har siden laget mange nydelige strikkevarer. Hun har mange flotte kreasjoner som selger godt.
Midt på 90-tallet lot jeg meg inspirere av bunaden min... Der var det mange fine broderier å titte på. Det er ikke så mange ting jeg har strikket med disse motivene, men det ble heller mange forskjellige produkter - alt fra luer til gensere, vester og jakker. Her er et eksempel:
I dag har jeg strikkehjelp når det trengs av Liv Tone. Hun er et unikum, rett og slett! Det hun lager er akkurat slik jeg vil ha det - ikke noe å si på det arbeidet der. Takk skal DU HA! Hun har strikket luer, dresser og i de siste årene jakkene i "halvfabrikata". Monteringen tar jeg meg av der...
Strikkemaskinsalget varte til 2000. Da hadde Brother i Japan bestemt seg for å slutte å produsere strikkemaskiner... Det var veldig synd, og det er det ikke bare jeg som mener.