Å dra fram nålene for å lage noe i denne teknikken, er ikke akkurat hverdagskost. Men, når det kommer spørsmål om å holde et kurs, kan en jo ikke si nei :-) Da kommer jo en og annen ide, også...
Vantene på bildet er så ferske at de ikke er tovet enda! Garnet er Rauma vamsegarn og er vel det jeg foretrekker å bruke.
De siste årene er det flere og flere som har lært seg nålebinding (yorkstitch) og det er også blitt utgitt noen hefter og bøker. Slik var det ikke på starten av 80-tallet da jeg begynte - tvert i mot var det faktisk ingen som kjente til teknikken... Ved en tilfeldighet kom jeg over ei bok i en finsk bokhandel i 1981, og den reddet meg og min nysgjerrighet da jeg ville lære meg dette.
Fra venstre er det en i bøk og de to i midten er epletre. Nåla til høgre er laget av bein og den liker jeg ikke, for den er for kort og for spiss.
Nålebinding er en eldgammel teknikk - og det er flere måter å "sy" stingene på. Jeg bruker det som kalles "Oslosting".
Teknikken på bildet er omtrent lik, men en "løsere" variant. Det spørs hva en vil bruke produktene til og om de skal toves eller ikke.
Å starte kan være litt kronglete, så for å forsikre meg om at kursdeltakerene skjønner hvordan de skal sy, har jeg lagt opp til en haug med pulsvarmere. Krysser fingrene for at det er en fungerende løsning :-)
Ha ei fin uke!
Synnøve
