Tiur på ville veier/ Capercaillie out of area

Det var og er fristende å presentere denne skapningen som har vært i området her i månedsvis. Bildet er fra skoleplassen der den stadig har dukket opp. Men, det er ikke bare der den har vært på besøk!

Dette bildet er fra en tidlig lørdag morgen, først i desember. Da satt den på verandarekkverket!

Tidlig en morgen i februar, på veg til jobb, måtte jeg kaste sekken, dra opp kameraet og knipse i veg! Da var den kun et par meter i fra - litt fanga av alle kvistene i grøfta. Den er senere observert - i live :-)

Siste observasjon var 14.02 og da gikk den faktisk rett i vinduet! Så hva som videre skjer med tiuren, blir unektelig litt spennende. Den er jo ikke akkurat i sine "hjemlige" omgivelser...

Ha en fin lørdagskveld!
Synnøve 

Neverending story...

Hva i all verden er dette? Jo, det er ei bok jeg fikk i 1962 som heter "Svalene i Blåbærstua". Det sees at den er slitt og velbrukt - og - lest mange ganger!

Boka kom ut i 1957 og er skrevet av Annik Saxegaard. Hun har skrevet mange bøker, men det var denne jeg fikk...

Boka starter med at det er noen som skal feriere i en eller annen dal - det kan jo være hvor som helst, ikke sant? Men, det som fanget min interesse og også de som fikk denne boka servert som høgtlesing, var SVALENS egen fortelling fra SITT liv...

Boka har - uvant for så lenge siden - 8 sider med fotografier. På den måten fenget forfatteren både meg og andre slik at vi "så" disse menneskene og dyrene som i en slags film etter hvert som fortellingen gikk fremover...

Da jeg oppdaga i fjor vår at det fløy svaler ut og inn i garasjen her, må jeg tilstå at jeg blei veldig nysgjerrig. Hvor var reiret?

Tja, si det!
Svalehilsen, Synnøve

(kommer litt mer om dette senere...)

Brrrrrrrrrrrrrrr...

Hunder har pels, men denne dama liker ikke at det er så kaldt, gitt! Her ligger hun i kurven sin, tett inntil ovnen...

Nå håper jeg også at kulda slipper taket snart - jeg får det ikke varmt der jeg jobber med litt av hvert! Så da er det bare å glede seg til               MARS!

Nåja... andre er også FRYSEPINNER! Da måtte det klappes her! Bildene er fra 2011, men er like aktuelle!

Sånn ja, da gikk det bra - denne gangen også... 

Hilsen den "menneskelige" frysepinnen,

Synnøve

Besøk hos liten,besøk hos stor...

Forrige helg var det overnattingsgjester her - barnebarnet og hunden... Rita flyttet seg ikke ut fra kurven, neida - men, med et ullteppe på gulvet gikk det bra.

Litt kos må til ...

Ikke litt sjalu, vel?

Godt en har to hender og kan klappe begge på en gang!

Ha en fin uke!
Synnøve

(som straks skal i gang med GIVEAWAY!)

Hunder er rare...

Av og til får Kooikeren vår noe ekstra godt. Da løper hun rundt for å gjemme det - gjerne ved å liksom løfte "luft" over det i et hjørne på kjøkkenet eller i stua... Hvis hun gjør dette ute, glemmer hun hvor det var hun la det og leter febrilsk! ;-)

I jula fant hun et nytt gjemmested - nemlig bak en pute i sofaen! Her er hun tatt på "fersken"!

Hun dytter og hun dytter...

og dytter mer...

Vi kan jo ikke anna enn å le!!!

Hilsen

Kooiker er en hunderase

og det er en slik hund vi har. Snart blir hun 4 år! Tida går jammen fort! Tenkte at nå skulle jeg presentere henne her i bloggen også. Hunderasen kommer opprinnelig fra Nederland og kom hit til landet i 1994, så det er ikke så lenge siden. Det står en del om rasen her. Hvis en trykker på bildene blir de større, forresten.

Dette er altså Rita: sittende, liggende i blomsterbedet (!!!) og i profil. Er hun ikke nydelig?