Å miste bror - så - plutselig - fikk meg også til å tenke på et broderi jeg prøvde på for noen år tilbake.
På bildet over her, er det et bilde av oldemors broderi. Disse opplysningene er gitt ut i ei bok av Mikkel Tin. Der og da, den gangen - tenkte jeg - dette burde jo jeg også få til! Det blei ikke slik... tålmodigheten forsvant, liksom!
Nå - mars - måtte jeg bare finne på noe for å få en eller annen form for "egenterapi". Musetaggene blei ferdige og så kom selve broderiet i gang. Dette er smøyg. Noen feil er det jo, men å finne det med det "blotte" øyet, er ikke sååå lett...
Jeg har brukt nøyaktig samme mønster som oldemor Aslaug, men i anna stoff, bedre lys og - helt anna garn. Tenk, å sy slikt i 1860!!!
Dette vil jo ta tid, men, skjorte til sønnen skal det bli :-) Kvarden er nå snart ferdig. Etterpå er det ermelinninger. Jeg sitter med lupe og lys, så det er skikkelig konsentrasjon her... Dessuten - litt ro i sjela...
Synnøve
2 kommentarer:
Kondolerer! Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg har mista to brødre, og det setter sine spor.
Nydelig broderi du holder på med! Vi broderte mye i "gamle" dager,men nå blir det bare strikking med meg. Lykke til videre!
Klem Ingunn
Takk for dine ord. Sjokket etter dette har liksom ikke lagt seg. Jeg skulle jo ikke stå der, jeg... tankene er i virvar, bare...
Legg inn en kommentar