Historien om denne apen er rørende, og sann. Innlegget mitt fra 3. april da jeg rett og slett sendte ut en etterlysning, fikk et flott resultat! Denne apekatten kom i posten i går. Takk til Guri og Bente! Som han sa, den nye eieren: "Min var ikke så fin!" (den var jo ihjelkosa!) Men, den får et godt hjem...
Capsen mangler, men kroppen er der, og jeg skal ikke skrive mer om reaksjonene til min voksne sønn her annet enn at det var LYKKE! Noe heter "TV2 hjelper deg" - eller - "Dette fikser P1". Jeg lanserer: "mamma hjelper deg", jeg!
Ha en fortsatt god helg!
Synnøve
(nå som detektiv i uløste saker som gjelder kosebamser)
Synnøve
(nå som detektiv i uløste saker som gjelder kosebamser)
2 kommentarer:
Så koselig historie :-) Kan tenke meg at sønnen din blir bra glad når han får en ny :-D
Ha det godt - klem Siv
Gratulerer, utrolig koselig historie om det bortkomne kosedyret. Min datter har en kosekanin som ble borte for noen år siden. Vi kunne heller ikke finne den i forbindelse med at vi flyttet for noen år siden og måtte innse at den var forsvunnet. Hun (18 år) har på ingen måte glemt den. :)
Legg inn en kommentar